Gjenbruk, økologi, bærekraftig naturforvaltning er ting jeg iblant tenker over når jeg ikke reflekterer over alt mulig annet.
Personlig har jeg et slags elsk-hat forhold til ting. Jeg hater å eie en million ting for at de skal stå på et loft og eneste grunnen til at jeg ikke kaster de, er at jeg risikerer å måtte kjøpe de samme på nytt den eventuelle dagen ikke lenger har noen å dele kaffetrakter med.
Samtidig elsker å ta på meg sjørøverbrillene og gå på skattejakt på det samme loftet hvor jeg i min barnslighet gjenoppdager de gamle tingene. Jeg kan røve de og omskape de slik at ingen vil kjenne de igjen.
Denne høsten har jeg gjort noen slike gjenoppdagelser. Situasjonen ble ikke helt slik jeg hadde planlagt, så jeg måtte flytte tilbake til hjembygda mi etter å ha bodd andre steder i fem år.
Men denne evnen til å gjenoppdage gav meg slik et mangfold av gleder og skatter at det slett ikke ble noen nedtur!
Jeg fikk mulighet til å gjenoppdage bestemors kniplekunst.. Og jeg gjenoppdaget hjembygdas natur.. Og jeg gjenoppdaget noen gamle brilleglass.
Og jeg ble så takknemlig over at jeg lærte å gjenoppdage!
Som mennesker tror vi at vi kan bli lykkeligere av å skifte ut ting. Og vi tror også at vi kan skifte ut det meste uten at konsekvensene er særlig drastiske.. Bilen kan skiftes ut. Jobben kan skiftes. Religion og nasjonalitet kan skiftes.. Men hva om man blir lei av ektefellen? Eller sin egen kropp?
